SOK-2011 muntlig eksamen

Handelshøgskolen

04-06-2024

Struktur

Hva er bærekraftig utvikling og hvorfor skal vi bry oss om bærekraft?
Hvordan kan vi oppnå det
Predikerte effekter av klimaendringer

Hvorfor kan det være nødvendig med offentlige inngrep for å få til bærekraftig utvikling?
Eksempel på inngrep med mål å fremme bærekraftig utvikling
Utfordringer for politikk for økt bærekraft

Hva er bærekraftig utvikling og hvorfor skal vi bry oss om bærekraft?

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal kunne dekke sine behov.

Hva vil det si?

Hvordan kan vi oppnå det

Energiproduksjon
Økosystemer
Fiskeri og Jordbruk.
Avfall og forurensning.

Fattigdom, utdanning og likestilling.
Arbeidsforhold og lønn.
Sosial rettferdighet og inkludering.

Utvikling av bærekraftige næringer.
Investeringer i forskning og teknologi.
Rettferdig økonomisk vekst.

Internasjonalt samarbeid:

1. Miljø og klima

Klimakrisen

Klimagassutslipp forsterker drivhuseffekten, som fører til global oppvarming og klimaendringer.

Energiproduksjon

Overgang til fornybare energikilder som sol, vind og vannkraft er nødvendig for å redusere klimagassutslipp.

Økosystemer

Beskytte og gjenopprette økosystemer og biodiversitet.

Forhindre fullstendig kollaps av økosystemene som støtter livet for mennesker og andre arter.

Stor reduksjon i insekter som med bier som driver med pollinering av avlinger.

Fiskeri og Jordbruk.

Overfiske -> fiskebestandene har gått ned.

Spesielt fiskebåter fra Kina ser vi drar til andre land for å fiske.

Intensivt jordbruk kan bruke opp næringen i jorden

Avfall og forurensning.

Reduksjon gjennom resirkulering, gjenbruk og redusert forbruk

eksempler, Plast i havet, luftforurensning og giftige kjemikalier. skader miljøet og helsen vår. og hvor går all el avfallet?

2. Sosiale forhold

sosial tillit, rettferdighet, menneskerettigheter og samfunnets velferd.

Omhandler de sosiale aspektene av bærekraft.

Fattigdom, utdanning og likestilling.

Reduksjon av fattigdom -> flere kan delta i samfunnet og bidra til økonomisk vekst.

Utdanning er en av de viktigste faktorene for å bekjempe fattigdom.

Kvinner er halve befolkning så flere kan bidra ved likestilling.

Arbeidsforhold og lønn.

Gode arbeidsforhold og lønn -> Anstendig levestandard.

Sosial rettferdighet og inkludering.

Sosial rettferdighet og inkludering for alle samfunnsgrupper. Der alle har muligheten til å bidra og dra nytte av utviklingen.

Økonomisk mobilitet.

3. Økonomisk utvikling

Vektlegger vekst, økonomisk stabilitet og ansvarlig bruk av ressurser for å sikre langsiktig økonomisk helse.

Utvikling av bærekraftige næringer.

Økonomisk vekst samtidig som vi reduserer miljøpåvirkningen. mer arbeidsplasser

Men for dette trenger vi

Investeringer i forskning og teknologi.

Trenger forskning og innovasjon for å utvikle de nye teknologiene og metodene som trengs.

Kan være CO2 fangst og lagring, eller effektivisering av energiproduksjon.

Rettferdig økonomisk vekst.

Økonomisk vekst må være inkluderende og rettferdig, slik at fordelene fordeles jevnt i samfunnet.

Reduksjon av fattigdom og økonomisk ulikhet er viktig for å unngå uro og konflikt.

Sikre rettferdig økonomisk vekst som som afrika osv.

Og for koordinering mellom land trenger vi….

Internasjonalt samarbeid:
- Implementere og oppfylle FNs bærekraftsmål.
- Dele kunnskap og teknologi på tvers av landegrenser.

Hvis alle land har samme mål så vil samarbeid være så mye enklere.

Punkt 17! men resten var jo også nødvendig.

Men eksempelvis her etter Ukraina, mindre gass til Europa og mer vannkraft fra Norge eksportert. Norge bra for vind og vannkraft, ved å prdusere her og eksportere så reduserer man da utslippene der.

Globale utfordringer krever globale løsninger.

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å dele kunnskap, teknologi og ressurser for å oppnå bærekraftige utviklingsmål.

Samarbeid mellom land kan også bidra til å løse konflikter og fremme fred og sikkerhet.

Totalt samlet så får vi

Bærekraftig sosialt og miljømessig - Krysningspunktet mellom Miljø og klima og Sosiale forhold.

Beskytte miljøet samtidig forbedrer sosial velferd og rettferdighet.

Regulering av forurensning og beskyttelse av naturressurser.

Globalt problem så rettferd for fattige land som er mer sårbare for klimaendringer.

Tilgang på vann osv.

Vi må altså kunne fremdeles bygge hus men kanskje ikke bygge gigantiske byer midt i regnskogen. må balanseres.

Rettferdighet
Krysningspunktet mellom Sosiale forhold og Økonomisk utvikling.

For å oppnå rettferdighet må økonomisk vekst komme alle samfunnsgrupper til gode, ikke bare de privilegerte.

Investeringer i institusjoner som skole, helse og infrastruktur.

Alle mennesker -> like muligheter til å få nytte av økonomisk fremgang, og at denne fremgangen skjer på en måte som er sosialt rettferdig og inkluderende. økonomisk mobilitet

Levedyktig
Krysningspunktet mellom Miljø og klima og Økonomisk utvikling.

Balanserer miljøbevaring med økonomisk vekst, og sikrer at økonomiske aktiviteter ikke skader miljøet.

Effektiv bruk av ressurser.

Redusere bruk og kast, og fremme sirkulær økonomi.

Bærekraftig utvikling

Samlet får vi da Bærekraftig utvikling med balanse mellom miljø og klima, sosiale forhold og økonomisk utvikling.

Bærekraftsmålene er:

1. Utrydde fattigdom Utrydde alle former for fattigdom over hele verden. Dette inkluderer å sikre at alle mennesker, spesielt de fattigste og mest sårbare, har lik tilgang til økonomiske ressurser og grunnleggende tjenester.
1. Utrydde sult Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig jordbruk. Dette målet sikter på å sikre at alle mennesker har tilgang til tilstrekkelig og næringsrik mat hele året.
1. God helse Sikre god helse og fremme velvære for alle mennesker i alle aldre. Dette inkluderer å redusere mødre- og barnedødelighet, bekjempe smittsomme sykdommer, og fremme mental helse.
1. God utdanning Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme livslang læring for alle. Dette målet fokuserer på å gi alle mennesker, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kvalitetsutdanning.
1. Likestilling mellom kjønnene Oppnå likestilling og styrke kvinners og jenters stilling. Dette innebærer å eliminere alle former for vold mot kvinner og jenter, og sikre lik tilgang til økonomiske ressurser og deltakelse i beslutningsprosesser.
1. Rent vann og gode sanitærforhold Sikre tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Dette inkluderer å forbedre vannkvaliteten, øke vannbrukseffektiviteten og beskytte vannrelaterte økosystemer.
1. Ren energi for alle Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Dette målet fremmer bruk av fornybare energikilder og energieffektivitet.
1. Anstendig arbeid og økonomisk vekst Fremme vedvarende, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Dette målet fokuserer på å skape trygge arbeidsforhold og produktiv sysselsetting.
1. Innovasjon og infrastruktur Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme innovasjon. Dette inkluderer å oppgradere infrastrukturen og industrien for å gjøre dem bærekraftige.
1. Mindre ulikhet Redusere ulikhet i og mellom land. Dette målet fremmer sosial, økonomisk og politisk inkludering for alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, rase, etnisitet, opprinnelse, religion eller økonomisk status.
1. Bærekraftige byer og samfunn Gjør byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Dette innebærer å forbedre byplanlegging, transport og bolig, samt redusere miljøbelastningen fra byer.
1. Ansvarlig forbruk og produksjon Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Dette målet fokuserer på å redusere avfall, fremme resirkulering og bærekraftig forvaltning av naturressurser.
1. Stoppe klimaendringene Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og dens konsekvenser. Dette inkluderer å styrke motstandskraften og tilpasningsevnen til klimaendringer og naturkatastrofer.
1. Livet under vann Bevare og bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte. Dette målet fokuserer på å redusere forurensning, beskytte marine økosystemer og regulere fiskepraksis.
1. Livet på land Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av terrestriske økosystemer, forvalte skog bærekraftig, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse og stanse tap av biologisk mangfold.
1. Fred og rettferdighet Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, gi tilgang til rettsvern for alle og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Dette innebærer å redusere alle former for vold og bekjempe korrupsjon og maktmisbruk.
1. Samarbeid for å nå målene Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling. Dette målet fremhever viktigheten av samarbeid mellom land, sektorer og individer for å nå de andre målene.

Predikerte effekter av klimaendringer

2043

2044

Predikerte effekter av klimaendringer

Global oppvarming

Ekstremvær

Tap av biologisk mangfold

Sosiale konsekvenser

Havnivåstigning og Golfstrømmen

Helsekonsekvenser

Tap av Mat og vannressurser

CO2 fangst og lagring

Predikerte effekter av klimaendringer

Klimaendringene vi opplever i dag har allerede betydelige effekter, og de forventes å intensivere i fremtiden.

Bilde av graf fra sok1005. bilde havnivå Global oppvarming

Økningen i jordens gjennomsnittstemperatur.

Havnivåstigning og Golfstrømmen

Smeltende isbreer og når noe blir varmere så ekspanderer det.

Endringer i havstrømmer som Golfstrømmen kan også føre til betydelige klimaendringer, spesielt i Europa.

Denne grafen starter i 1980

Men på ourworldindata fant jeg denne grafen som viser siden 1850.

Vi stoppet opp i 1950-1980 området. og jeg ble nysgjerrig på hvorfor

viser bilde med wikipedia.

Veldig skitten industri som ga så mye forurensning at det fungerte som en nedkjølende effekt pga svovel i atmosfæren osv. Ga jo da ting som “acid rain” og sånt da.

Fortsetter mot Ekstremvær og Helsekonsekvenser Ekstremvær

Ekstreme værhendelser som stormer, flom, tørke og hetebølger blir stadig mer vanlige og intense som følge av klimaendringer.

Som vi ser fra 7august 2023 så kom ekstremværet Hans til Norge. Dette er jo ikke noe som akkurat er normalt.

Det er altså en økt frekvens og intensitet av ekstremværhendelser som orkaner, flom, tørke og hetebølger.

Helsekonsekvenser

Og som vi ser så så var det samme året hetebølger og veldig varmt i Europa noe som vi ser nærmest hvert år nå.

Økte temperaturer kan føre til varmerelaterte sykdommer og dødsfall, som vist i NRK om økte dødsfall i Spania.

Helseproblemer knyttet til varmebølger og forurensning.

Og vi får for eksempel mer flått og flåttbårne sykdommer i Norge.

Bildene går bort og går over på de siste 4 punktene

Tap av biologisk mangfold

Forsuring av havet. co2 løses i vann. korallrev dør ut og dyr med ytre skjelett som plankton og skjell.

Småfisk som har de som næringskilde vil jo slite som da går videre oppover i næringskjeden.

Økosystemer og arter er svært sårbare for klimaendringer. Temperaturøkninger, endringer i nedbørsmønstre og ekstremvær kan føre til habitatødeleggelse og tap av biologisk mangfold.

Sosiale konsekvenser

Forverrer eksisterende sosiale ulikheter og påvirker de mest sårbare gruppene hardest. Blir ikke lettere å være fattig når det blir varmere og tørre.

Økt fattigdom og migrasjon på grunn av klimaendringer.

Potensial for økt konflikt om ressurser som vann og mat.

Tap av mat- og vannressurser

når været endrer seg så kan det være at det blir for tørt eller for vått for å dyrke mat. som flom i pakistan Eller da mindre drikkevann.

Til co2 fangst så kommer så bilde. CO2 fangst og lagring

Ifølge studien her vil DACCS potensielt kunne stå for opptil 1/4 av verdens energietterspørsel innen 2100 for å holde temperaturøkningen under 2 grader.

Altså et årlig behov på 300 sånne eksajoule, sammenlignet med verdens totale energiforbruk på ca. 601 EJ i 2022.

Høres ille ut men som vi ser på neste bilde her så høres jo ikke det så mye ut når det her er regninga til nu.

Hvorfor kan det være nødvendig med offentlige inngrep for å få til bærekraftig utvikling?

Hvorfor klarer ikke det private markedet å oppnå det
Eksternaliteter
Markedssvikt
Koordineringsproblemer

Markedet fokuserer primært profittmaksimering. Da betyr ikke effektene på verden om 100 år så mye.

Eksternaliteter oppstår når de fulle kostnadene eller fordelene ved en økonomisk aktivitet ikke bæres av de involverte partene.

BIlde 1

I denne grafen ser vi etterspørselen etter bensin og tilbudet av bensin. Markedet uten offentlige inngrep fører til et forbruk på 50 liter til en pris på 25 kr per liter, uten å ta hensyn til eksternaliteter.

Bilde 2 så viser vi med en eksempelskostnad på eksternaliteter

Som vi ser har ikke dette effekt på hvor mye som brukes.

Bilde 3 Vi har da et markedssvikt.

Med de eksterne kostnadene ser vi at de samfunnsmessige kostnadene ikke tas hensyn til. og et dødvektstap kommer.

Dødvektstap er tapet av samfunnsøkonomisk velferd. For mye kvantum produsert og solgt.

Når eksterne kostnader ikke tas hensyn til, fører det til overforbruk og underprising av skadelige produkter.

Altså det frie markedet klarer ikke å allokere ressurser effektivt. Her kan jo da offentlige inngrep kan korrigere disse feilene som ved å inkludere eksternalitetskostnader i prisen på bensin i form av for eksempel en grønn beskatning som co2 avgift.

Bilde 4 Prisen økes ved co2 avgift

Når vi tar hensyn til de faktiske kostnadene inkludert eksternaliteter, justeres prisen opp til 31.82 kr per liter, og mengden redusert til 36.36 liter, som viser en mer effektiv allokering av ressurser. dersom dette da var hele kostnaden for å fange opp denne co2en som det ikke er.

Koordineringsproblemer

Koordineringsproblemer som at om du alene klarer ikke å stoppe alle fra å kjøre. Det offentlige må gjøre alternativer som kollektivtilbud tilgjengelig og nudgde folk mot de istedet. som ved lave priser der og høye priser på bilkjøring.

Vi trenger altså koordinering på tvers av sektorer, regioner og nasjoner for å oppnå bærekraftig utvikling.

Sosiale problemer

Vi kan også se dette på den sosiale delen som vi har gått igjennom på den nordiske modellen. Med stordriftsfordeler på sykehus og slikt, så ville ikke små samfunn få tilgang på helsetjenester. Og hvorfor skulle skoler gi tilgang til fattige som ikke klarer å betale.

Får ikke alle med i samfunnet

Eksempel på inngrep med mål å fremme bærekraftig utvikling

Gjør det billigere og bedre å kjøpe elbil.

CO2 avgift som gir økt pris på kjøring
Bompenger reduserte bilkjøring på Tromsøya

Gjør det billigere og bedre å kjøpe elbil.

dyrere med fossilbil

Billigere med Elbil og bedre kollektivtilbud

CO2 avgift som gir økt pris kjøring
Bompenger reduserte bilkjøring på Tromsøya

CO2-avgift som gir økt pris på kjøring

form for grønn beskatning

En CO2-avgift øker kostnadene ved bruk av fossile brensler

Bompenger reduserer bilkjøring på Tromsøya

I Tromsø har innføring av bompenger bidratt til redusert biltrafikk, spesielt i rushtiden.

Dette er dokumentert gjennom trafikkdata som viser en nedgang i antall biler som passerer registreringspunktene.

Dyrere å kjøre fører til mindre kjøring

I 2020 og 2021 så var det langt mye mindre turisme fra andre land så det kan hende det er derfor det er negativ helning. eller bedre busstilbud. aner ikke. Dersom jeg fjerner 2020 og 2021 så er det ikke negativ helning akkurat.

Økningen på Kvaløya og Tromsdalen tilsvarer ikke fallet på Tromsøya og tilkoblinger til Tromsøya så det totale volumet som passerer de registreringspunktene har sunket.

Offentlige inngrep som subsidiering av elbiler, CO2-avgifter og bompenger er nødvendige for å drive overgangen til bærekraftige transportløsninger. Disse tiltakene hjelper med å redusere CO2-utslipp, forbedre luftkvaliteten og fremme en grønnere fremtid. Ved å kombinere ulike strategier kan vi effektivt møte utfordringene knyttet til klimaendringer og bærekraftig utvikling.

Utfordringer for politikk for økt bærekraft

Eksternaliteter
Upopulært
Internasjonalt samarbeid

innen generasjoner

Eksternaliteter

Kommer bilde med kø for kjøp av datadeler. Og bilde av at det kommer rekorder med hvor mye el avfall det er.

Som vi da så vil det innen generasjoner overforbruk og unødvendig avfall. Altså vi kjøper og kaster bare for å kjøpe nytt.

Er ikke så stor tanke om hvor det havner.

Som vist i bildet med mennesker som camper for å kjøpe den nyeste teknologien, og den påfølgende e-avfallskrisen.

Mellom generasjoner er det lett å ikke tenke på hva vi gjør med jorda for de som kommer etter oss. Vi ser jo ikke de endringene.

Upopulært

Nedgang levestandard hos de som har det best, for å øke den for de som har det værst. hvorfor skal alle de i vesten da gå med på det?

For eksempel med bompenger så fikk vi se “Nei til bompenger” partier.

Er ikke akkurat populært å gå ned i levestandard.

Dette kan gjøre det vanskelig for politikere å implementere nødvendige endringer.

Internasjonalt samarbeid

Hvorfor skal vi i lille Norge bli bedre når kina pøser ut co2? nei da stemmer vi frp og kjører bil.

Trenger internasjonalt samarbeid med rettferd for alle land.

Her spesielt under “Sosiale forhold”. Hvorfor skulle de utviklende landene i Afrika bry seg om klima når de i vesten allerede er rik og har sluppet mye ut

Oppsummert

Klimaendringene er en av de største utfordringene vi står ovenfor
Spørsmål
Slide 3: Hva er bærekraftig utvikling og hvorfor skal vi bry oss om bærekraft?
Slide 4: Hvordan kan vi oppnå det?
Slide 5/6: Predikerte effekter av klimaendringer
Slide 7: Hvorfor kan det være nødvendig med offentlige inngrep for å få til bærekraftig utvikling?
Slide 8: Eksempel på inngrep med mål å fremme bærekraftig utvikling
Slide 9: Utfordringer for politikk for økt bærekraft